Working for the man

Bugs` Blogg

De siste 2-3 månedene har hele ProPokerMag-crewet stått på jevnt og trutt med å få magasinet opp og gå, og nå er vi omsider der. Min jobb er ganske løs, på den måten at jeg skal planlegge og skrive artikler, lese litt korrektur for andre, og ellers ikke blande meg opp i den tekniske magasindriften. Allikevel har denne perioden tatt mer form av arbeidsdager enn hva jeg er vant til, og dette har fått meg til å reflektere litt.

Det slo meg her en januardag da jeg stod opp i 23-tida etter en lang foregående PLO grindenatt, tasset bort til laptopen, espresso i hånd, for å gjøre dagens planlagte magasinskriverier: Jeg er fanden meg så ødelagt av 6 år med profesjonelt pokerspill at ingen arbeidsgiver noensinne vil ta i meg med hverken hansker, tang eller biohazard-drakt.

Sjekk disse kravene her:

- Full fleksitid er en selvfølge

- Noen overtramp av deadlines må bare aksepteres
- Ingen får blande seg borti det jeg driver med, oppgavene definerer jeg selv
- Klager fra arbeidsgiver bare ignorerer man
- Rapporterer ikke til noen, leverer når jeg har ting ferdig, take it or leave it
- Om noen vil ha meg med på forhåndsplanlagte møter ruller jeg rundt på gulvet og ler

På et eller annet mystisk vis funker denne stilen utmerket med ProPokerMag Norge, men så er vi da også pokerspillere alle mann. Skjervøy er dessuten en boss som skjønner verdien av å la folk jobbe uforstyrret med det de kan best. Fine ting, men man gjør seg jo noen tanker om hvordan man ville blitt mottatt i arbeidslivet med en sånn stil.

At man nå er ubrukelig på arbeidsmarkedet burde kanskje være grunn til bekymring, men egentlig er det mest bare befriende og motiverende. Når den brua er brent er det én ting mindre å ta stilling til. Det er vel også forsåvidt sunt at man ikke aksepterer ordrer fra autoriteter, andre enn de som har gjort seg fortjent til det.

Dog må det sies at det har positive effekter å være involvert i et noenlunde strukturert opplegg med PPM der man skal levere inn materiale jevnt. Dagene må planlegges litt mer, og man får snippet bort en del dødtid man ellers ville soset bort. Selv om en del tid går med til magasinet blir det fortsatt god tid til grind på grunn av den mer effektive stilen.

Det blir også satt av rikelig med tid til trening. Som nevnt i den første bloggen min er målet for treningsåret 2012 å løpe en 100 km sammenhengende tur på under 10 timer før snøen faller til høsten. Oppkjøringen til dette har begynt, og treningen denne uka ser slik ut:

- Mandag: Hviledag
- Tirsdag: 10 km
- Onsdag: Hviledag
- Torsdag: 15 km
- Fredag: Hviledag
- Lørdag: 25 km
- Søndag: 10 km

Med varierende innsats (torsdagene alltid med tempo, lørdagene alltid rolig). Dette skal bygges jevnt opp til det er 5 treningsdager i uka og de lengste langturene har økt til 50-60 km (men selvsagt ikke en sånn tur hver uke). Så når man føler seg klar blir det 1-2 uker med nedtrapping og opplading (og mye karbo!) før 100 kilometeren gås løs på.

Satser på å være klar i sen oktober, og forhåpentligvis ender det ikke slik:

Det har altså vært nok å fylle dagene med i januar. Nå som magasinet har begynt å finne sin endelige form blir det nok mer rutine og jevn flyt over skrivingen. Dagene skal få falle inn i en rytme med døgnets seriøse timer fordelt mellom grinding, trening og magasinarbeid, og så blir resten bare chill.

God helg!

Bugs