OnlineNM

Kjetils Flåtens blogg

Som dere kan lese i en annen artikkel her på siden har vi akkurat hatt en uke med nettpoker for nordmenn, også kalt Online NM. Her tenkte jeg å fortelle litt om hvordan det gikk i turneringene jeg selv spilte.

PLO-turneringen stilte jeg ikke til start i. Både fordi jeg ikke føler meg spesielt stødig i PLO, sånt rent generelt, men også fordi det er så utrolig mange andre som er langt forbi stødig i det spillet her i Norge. Selv ikke på min beste dag kan jeg forvente å gjøre det bra i den turneringen, realistisk sett.

Forhåndsplanen var egentlig å kun spille H.O.R.S.E., men ettersom et privat pokerlag ble avlyst i siste liten onsdag var spillelysten der, og jeg bestemte meg spontant for å spille fixed'en på NordicBet. Det gikk forbausende smertefritt og kjapt å sette inn penger med VISA-kortet, så da ble det noen kroner til sportsbetting og, noe som kan bli moro.

Turneringen startet bra. Vi hadde 5k stack og første blindenivå var vel 10-20 før det økte til 15-30 på neste, så det var egentlig ikke noe å spille om i starten. Jeg vimset rundt i masse potter uten at det gjorde noe særlig utslag, utover at jeg ble bedre kjent med de andre spillerne på bordet. Så når det ble litt mer å spille om i pottene ble det selvsagt mer hardkjør fra min side også. Jeg føler at jeg var både god og heldig, noe som syntes på stacken!

En god stund var jeg eneste spiller på bordet over startstack, og det bare fortsatte å øke. Jeg ble første spiller i turneringen som kom over både 30 og 40k, som også betyr at jeg var chipleader en god stund. Her stagnerte det noe for min del, og jeg lå stabilt på 35-45k lenge.

Det røk ut spillere i høyt tempo en periode, og blindenivået hadde plutselig blitt veldig høyt. Pottene ble dyre å tape, og ingen hadde lenger kjempegod tid.

Jeg hadde faktisk en ganske god stack fortsatt, sett i forholt til resten av feltet, når jeg spiller opp med 98 i ruter. Lilleblind syner før storeblind legger inn det tredje bettet. Både jeg og lilleblind syner, og jeg kunne ikke fått en bedre flop: 7-10-J med både 7 og 10 i ruter! Jeg har nuts, med et åpent drag til straightflush om det skulle bli nødvendig.

Lilleblind checker, men syner to bets kaldt to ganger etter at både storeblind og jeg prøver å få inn mest mulig og høyner hver gang vi har muligheten. Turnkortet er en litt ekkel hjerter syv. Kanskje jeg skulle få bruk for den straightflush'en likevel? Det samme skjer her: Lilleblind checker for så å syne to bets to ganger. Jeg er all in på det fjerde bettet her, så på river får de to andre krangle uten meg. Når jeg ser sparesset på bordet er jeg ikke kjempeglad. Storeblind som har pumpet opp potten ved enhver andledning siden hånden startet kan fort ha to ess, og dermed et hus nå. Jeg husker faktisk ikke om det blir bet-call, eller om det er en check-raise fra lilleblind her. Uansett våknet han og puttet penger inn aktivt for første gang. Forklaringen var at han klarte å trylle frem en KQ uten ruter, for en Broadway på river. Jeg ble litt sjokkert over akkurat den. Storeblind hadde to konger han tydeligvis hadde veldig tro på mot to andre der, noe som ikke er så rart kanskje.

Uansett, det var over og ut for min del, i en pott som alene hadde holdt til topp 5-stack. 27. plass tror jeg fasiten ble, noe som ikke var så tøft ettersom bare 24 fikk penger.

On to the next one som Jason Mercier ville sagt! To dager etterpå var det Heads Up på PokerStars, og jeg bestemte meg for å ta et lodd her og. Flere kompiser skulle spille, så hvorfor ikke bli med på moroa?

Jeg husker ikke hvem jeg møtte i de to første rundene, men jeg husker at jeg vant begge! Spesielt i runde to møtte jeg en spiller som var 100% perfekt for min spillestil, så der hadde jeg stålkontroll fra første hånd.

I den tredje runden, som også var boblerunden møtte jeg en «sur_type». Mannen med det litt sære nicket hadde slått ut «btvedt» som jeg kjenner fra min tid i Bergen i en tidligere runde. Jeg så slutten av den matchen, hvor «sur_type» ble tydelig tilta fordi «btvedt» bevisst brukte lang tid på alle avgjørelser. Jeg skjønner han godt, men jeg likte uansett å møte en spiller med lite tålmodighet.

Kampen var jevn lenge, helt til jeg fikk et overtak. Derfra gikk det stort sett en vei, og jeg var i pengene med 32 spillere igjen av de 256 som startet. Utrolig nok klarte jeg å vinne også neste runde, slik at jeg var klar for 16. delsfinalen. Her gjorde jeg min første av to store feil: Jeg begynte å tro på en mulig seier. Plutselig tenkte jeg at det ikke var umulig å vinne dette, på tross av at jeg ikke ga meg selv store sjanser før vi startet, av litt de samme årsakene som i PLO. Ikke at jeg synes jeg er dårlig i HU selv, men fordi det er så mange som er bedre en meg.

Og da kommer vi til stor feil nummer to: Jeg trakk «bruXern» i neste runde. Det burde jeg ikke gjort. Jeg skjønte ganske fort hvordan min motspiller i andre runde måtte ha følt seg, for så hjelpeløs har jeg aldri vært i en HU-duell noen gang. Hver gang jeg prøvde meg på noe sprell ble jeg ferska, og hver gang jeg hadde en god hånd hadde «bruXern» bedre. Jeg jobbet meg tilbake til startstack første gangen jeg ble veldig short, bare for å bli dytta rett ned igjen. Til slutt fikk jeg på resten med et flushdrag, vel vitende om at jeg måtte treffe flush eller bakdørs-straighten for å overleve. Det føltes som en gambel i min favør der og da, så ille ble jeg dominert.

Jeg traff ikke, og var ute på delt 9. plass. Kjempefornøyd med det, selv om jeg kunne tenkt meg å vinne et par kamper til når jeg var så godt i gang.

Main Event og dameturneringen sto jeg glatt over. Var litt i boksen på en av de, men droppet det likevel siden jeg fikk for meg at jeg skulle pleie mitt sosiale liv på lørdagskvelden. Jeg hadde tydeligvis glemt at det ikke var noe å pleie, for jeg ble sittende hjemme likevel og raile turneringen og høre på NM-radioen til Donkr, som var veldig underholdende! Et kjempetiltak jeg øyeblikkelig angret på at jeg ikke hadde tatt meg tid til å sjekke ut tidligere!

Søndagen var det H.O.R.S.E., og jeg følte meg klar! Spilte og vant en liten turnering av samme format tidligere i helga, så formen satt. 20. plassen fra fjoråret skulle forbedres, såpass var sikkert!

Jeg havna på et litt kjedelig bord fra start. Grunnen til at jeg sier kjedelig er fordi jeg ikke kjente så mange på bordet mitt, men på alle de andre borda var det 3-4 kjente, og jeg ville heller sitte der og chatte med de. Spesielt på i starten når det er lave blinder og ikke veldig avgjørende potter.

Det ble også satt opp noen sidebets her, og jeg prøvde så godt jeg kunne å spille mot meg selv. Ble satt opp mot Anders «Donald» Berg i en head to head-duell, men fikk ingen kjøpere på mine spill der. Det er det bare å takke for ettersom Anders røk tidlig ut. Jeg tok imidlertid noen små last longer-bets med kompiser for moroskyld og vant faktisk tre av de. $10, en pakke røyk og to øl på byen ble fortjenesten der! Helaften, første runde på meg!

Min gamle sjef Sondre «Siegel» Sagstuen var i kjent stil tidlig chipleader, og var oppe i 35-40k FIRE timer før det fortsatt var nok til ledelse i turneringen! Jeg fikk et bordbytte etterhvert og kom inn mellom han og Torstein Iversen. Sondre satt rett til høyre for meg, så nå kostet det plutselig minst ett bet ekstra preflop om jeg ville være med i noen potter, og det ville ikke bli checket spesielt mange gater.

Derfor ble det naturlig å roe ned. Jeg tror faktisk jeg spilte og vant de seks første pottene hvor Sondre kastet preflop. Følte det var viktig å benytte sjansen ;)

Uansett – jeg gikk fra å vake rundt average stack til å få fire nest-best-potter på rad. Og vips så hadde jeg litt UNDER ett bett igjen! Heldigvis ble det spilt et stud-spill så det var anter inne i bildet, så jeg fikk litt pusterom når jeg vant en pott. Og en til. Og en til! Det rant inn flere potter, og jeg var etterhvert topp 3 i turneringen!

Det kunne selvsagt ikke vare. Eller, det var akkurat det det gjorde. Turneringen varte og rakk, og det var langt på natt før boblen sprakk. Da var vi fortsatt 24 spillere igjen, og vi skjønte alle at her ble det lyst ute minst en gang før vi var ferdige.

Jeg fikk nok en gang en periode hvor jeg bare klarte å tape potter, og ble etterhvert veldig short igjen. Når jeg valgte å ta sjansen i stud med en konge synlig mot bare småkort hos resten skulle det være over. Jeg fikk syn fra bring-in, og når jeg parret opp min synlige konge på fjerdekortet var jeg inne med dobbelt bet før jeg la merke til at han også hadde parret dørkortet sitt. I motsetning til meg hadde han et tredje makent kort under, og jeg lå mildt sagt dårlig an. Jeg tro et nytt par på femte og sjettegaten, men blanket ut på siste og var ute på 10. plass.

Skuffa der og da, men om målet om å forbedre fjorårets 20. plass var nådd, og enda viktigere – jeg holdt lenger en alle det var viktig å slå med tanke på skryterettigheter i sosiale lag senere.

Jeg skulle gjerne hatt meg et NM-finalebord når jeg først kom så nært, men har funnet ut i ettertid at det var like greit å slippe det denne gangen. Noe må jeg ha som målsetting i Dublin også!